Ny rekord i Storbritannia: Mai 2020 hadde flest soltimer siden målingene begynte

Mai ble den mest solrike kalendermåneden noengang målt i Storbritannia. Våren 2020 var også den våren med flest soltimer i Storbritannia. Mai ble den tørreste måneden noengang i England. 

Høydepunkter for våren 2020:
  • 626 timer klar himmel og solskinn ble målt i løpet av våren i Storbritannia. Den gamle rekorden ble knust (555 timer, satt i 1948) med over 70 timer. Våren 2020 hadde også mer sol enn de aller fleste somrene som har vært, bare 1976, 1995 og 1989 går foran.
  • Tallet for England er enda høyere. I løpet av våren hadde England 696 timer med solskinn, den gamle rekorden var på 594,3 timer.
  • Alle landene i Storbritannia har slått rekordene for flest soltimer denne våren. Målingene har pågått siden 1929.
  • Våren var den åttende varmeste våren Storbritannia noen gang har målt. Både England og Wales hadde den femte varmest våren noengang.
  • Våre var den femte tørreste noengang målt for Storbritannia. Men noen steder i nordøst England og den østre delen av Skottland hadde sin tørreste vår siden disse målingene begynte i 1862.

Høydepunkter for mai 2020:
  • Det varme været mot slutten av måneden kompenserte for det kaldere været i starten av måneden. Samlet ble måneden varmere enn gjennomsnittlig, men ikke så veldig utenom det vanlige.
  • Storbritannia (samlet), England og Wales satte ny rekord for flest soltimer i løpet av en mai-måned. 
  • Mai 2020 har vært den måneden med flest soltimer noengang, med 266 timer med solskinn. Den gamle rekorden på 265 timer var fra juni 1957.
  • Det har vært den tørreste mai-måneden i England of den nest-tørreste i Wales med 9,6 mm og 14,3 mm nedbør. Det er omtrent 17% av den gjennomsnittlige nedbørsmengden for måneden.
Doktor Mark McCarthy er sjef for Met Office's National Climate Information Centre. Han sa: "Det mest bemerkelsesverdige ved dette er hvor mye noen av disse rekordene for mai og våren 2020 har overgått de gamle rekordene. Det er en ting å slå den gamle rekorden for antall soltimer, det er mye mer spesielt å slå den med over 70 timer."

"Tallene for soltimer for våren ville til og med vært eksepsjonelle for en sommer."

"Den viktigste grunnen til det tørre og solrike været er en lengre periode med høytrykk som har vært sentrert over eller nær Storbritannia. Dette har undertrykt dannelsen av skyer og nedbør over Storbritannia, slik at mengder av solskinn kunne nå bakken. Lignende vær har ligget som et bånd over sentrale deler av Europa, mens Den iberiske halvøya og store deler ac Skandinavia har opplevd våtere værtyper."



Harvey Bradshaw, som er sjef for Environment and Business, Environment Agency kommenterte tallene slik: "Det har vært en eksepsjonelt tørr vår, vannstanden i elver og reservoarer har gått ned. Vannselskapene har likevel nok vannreserver for årstiden." 

"Vi jobber tett med alle vannverkene for å forsikre oss om at planene deres for tørkeperioder blir oppdaterte og aktivert når det er nødvendig. Noen følger slike planer som et forebyggende tiltak. Vi kan alle gjøre vårt ved å bruke vann fornuftig og ta vare på denne dyrebare ressursen. Enkle tiltak som å montere en lukkeventil på hageslangen eller å bruke bøtte når man vasker bilen kan gjøre en forskjell."

Sjefen for Water UK Christine McGourty la til: "Dette er uvanlige tider med så tørt vær at det setter rekorder. Det minner oss på hvilken verdifull naturressurs vann er. Med så mange mennesker som må være hjemme, er det mange som koser seg i hagen sin. Derfor ser vannverkene nå en rekordhøy etterspørsel etter vann. Det kan påvirke vanntrykket. Vi må jobbe sammen, vi kan alle bidra, så la oss bruke vann med fornuft. Vi må fortsette å vaske hendene, men vi kan gjøre små endringer i måten vi bruker vann på, som for eksempel å ikke fylle plaskebassenget i dag og vente med å vanne til senere på kvelden."


Kilde:
Met Office, press office, news, May 2020 becomes the sunniest calendar month on record, 1. juni 2020,

Søkeord: Ekstremvær, solskinn, varme, nedbør, tørke, klimaendringer, miljøpåvirkning, klimatrussel 


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Rapport: Klimaendringene kan få katastrofale følger for verdensfreden.

Klimakrisa kan vokse til en "katastrofal" trussel mot nasjonen og den globale sikkerheten i de kommende tiårene, advarer en rapport som ble publisert mandag.   "Selv scenarioer med lite oppvarming medfører, i alle deler av verden, betydelige trusler mot fred og sikkerhet, både nasjonalt og globalt," heter det i rapporten. "Høyere temperaturer vil ha katastrofale, ikke-reversible konsekvenser for sikkerheten i hele det 21. århundret." Rapporten, som heter “A Security Threat Assessment of Global Climate Change: How Likely Warming Scenarios Indicate a Catastrophic Security Future" (Sikkerhetsevaluering av de globale klimaendringene: Hvor sannsynlig er det at global oppvarming medfører katastrofale truser mot sikkerheten i framtiden), ble publisert av Center for Climate and Security, et uavhengig institutt med fokus på sikkerhetspolitikk. "For å unngå svært utfordrende konsekvenser må vi raskt redusere og fase ut systemer som fører til klimagas...
Les mer

Villsvin skutt på Hvaler

For første gang er det skutt villsvin på Hvaler i Østfold. "Det er spennende å jakte en art vi aldri har jaktet på Hvaler før", sier jaktleder Henrik Adolfsen. Ifølge jaktlederen kommer villsvinene svømmende over til Hvaler fra Sverige. Villsvinet har de siste årene blitt stadig mer synlig på grensen, og i november lanserte Miljødirektoratet og Mattilsynet en handlingsplan for å stoppe villsvinet fra å etablere seg i norske skoger. I Sverige forårsaker villsvin skader for hundrevis av millioner årlig. De graver opp mye jord på leting etter røtter og så videre. I tillegg til økologiske konsekvenser kan villsvinet potensielt spre sykdommen afrikansk svinepest, som er dødelig for svin, og har i Sverige også forårsaket skader og dødsfall på hunder. Kilde: VG, Innenriks, Villsvin skutt på Hvaler, 11. januar 2020, https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/b5JAzl/villsvin-skutt-paa-hvaler Søkeord: Villsvin, fremmede arter, sykdomsspredning
Les mer

Jyoti Fernandes: Farmers don’t have to contribute to the environmental crisis – we can solve it

Agroecological farming means we nurture the soil, insects, grassland, plants, animals and trees on our land to provide healthy affordable food for our local community. For us, farming isn’t just a business, and it isn’t just about feeding human beings – it’s about feeding all living things on the planet. Over the past 40 years, many food-producing farms have become more industrialised and integrated into the globalised food system. To produce the higher yields and uniform crops demanded by supermarkets, many farms converted and got bigger, buying fuel-hungry tractors and carbon-intensive nitrate fertilisers. Farmers started using pesticides that kill bees and earthworms. Instead of raising animals on homegrown feeds and pasture, they started using soya grown on land reclaimed from forests. We are now in a situation where industrial farming is a significant contributor to the climate crisis, responsible for 30% of the total of greenhouse gas emissions. The industry must convert to an ag...
Les mer