Oljesubsidiene kan koste minst 20 milliarder i året

Katinka Kristine Holtsmark - Department of Economics
Debattinnlegg: Katinka Holtsmark

Fellesskapet vil betale en høy pris for endringene i petroleumsskatten som det nå er flertall for på Stortinget: 61 prosent av investeringskostnadene.

Norge vil få et petroleumsskattesystem der investeringer subsidieres med 61% av investeringskostnad. Et konservativt anslag viser at reduksjonen i skatteinntekter som konsekvens av dette kan forventes å bli over 20 milliarder per år de neste årene, sammenlignet med et nøytralt skattesystem.

Oljenæringen betaler i utgangspunktet en stor andel av sitt overskudd inn til fellesskapet i form av høy skatt. Dette fremstår rettferdig for de fleste fordi selskapene tjener penger på en ressurs som tilhører oss alle. Samtidig har det vært et mål for utformingen av oljeselskapenes særskatt at den skal være «nøytral», det vil si at den ekstra høye skatten ikke skal føre til at selskapene investerer hverken mer eller mindre enn de ellers ville gjort.

Med en nøytral skatt vil prosjektene det investeres i være lønnsomme både for samfunnet, for staten og for bedriftene selv.

Finansdepartementet har lenge ment at dagens system gir sterkere investeringsincentiver enn en nøytral skatt. I klarspråk betyr det investeringssubsidier til oljeselskapene. Næringen har vært uenig.

Stridens eple har vært hvilken rente – eller avkastningskrav – man må bruke for å beregne hva det koster selskapene at de ikke kan skrive av investeringer på skatten øyeblikkelig. Denne renten bestemmer størrelsen på den såkalte friinntekten, som altså skal kompensere selskapene for at de må vente på fradrag for investeringskostnader.

Kilde:
Dagens næringsliv, energi, økonomi, skatt, Innlegg: Oljesubsidiene kan koste minst 20 milliarder i året, 10. juni 2020, https://www.dn.no/innlegg/energi/okonomi/skatt/innlegg-oljesubsidiene-kan-koste-minst-20-milliarder-i-aret/2-1-822953

Søkeord: Petroleumsskatt, korona, koronastøtte, fossilt brennstoff, subsidiert oljeproduksjon, klimaendringer, klimakrise, klimaforbrytelse

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Rapport: Klimaendringene kan få katastrofale følger for verdensfreden.

Klimakrisa kan vokse til en "katastrofal" trussel mot nasjonen og den globale sikkerheten i de kommende tiårene, advarer en rapport som ble publisert mandag.   "Selv scenarioer med lite oppvarming medfører, i alle deler av verden, betydelige trusler mot fred og sikkerhet, både nasjonalt og globalt," heter det i rapporten. "Høyere temperaturer vil ha katastrofale, ikke-reversible konsekvenser for sikkerheten i hele det 21. århundret." Rapporten, som heter “A Security Threat Assessment of Global Climate Change: How Likely Warming Scenarios Indicate a Catastrophic Security Future" (Sikkerhetsevaluering av de globale klimaendringene: Hvor sannsynlig er det at global oppvarming medfører katastrofale truser mot sikkerheten i framtiden), ble publisert av Center for Climate and Security, et uavhengig institutt med fokus på sikkerhetspolitikk. "For å unngå svært utfordrende konsekvenser må vi raskt redusere og fase ut systemer som fører til klimagas...
Les mer

Villsvin skutt på Hvaler

For første gang er det skutt villsvin på Hvaler i Østfold. "Det er spennende å jakte en art vi aldri har jaktet på Hvaler før", sier jaktleder Henrik Adolfsen. Ifølge jaktlederen kommer villsvinene svømmende over til Hvaler fra Sverige. Villsvinet har de siste årene blitt stadig mer synlig på grensen, og i november lanserte Miljødirektoratet og Mattilsynet en handlingsplan for å stoppe villsvinet fra å etablere seg i norske skoger. I Sverige forårsaker villsvin skader for hundrevis av millioner årlig. De graver opp mye jord på leting etter røtter og så videre. I tillegg til økologiske konsekvenser kan villsvinet potensielt spre sykdommen afrikansk svinepest, som er dødelig for svin, og har i Sverige også forårsaket skader og dødsfall på hunder. Kilde: VG, Innenriks, Villsvin skutt på Hvaler, 11. januar 2020, https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/b5JAzl/villsvin-skutt-paa-hvaler Søkeord: Villsvin, fremmede arter, sykdomsspredning
Les mer

Jyoti Fernandes: Farmers don’t have to contribute to the environmental crisis – we can solve it

Agroecological farming means we nurture the soil, insects, grassland, plants, animals and trees on our land to provide healthy affordable food for our local community. For us, farming isn’t just a business, and it isn’t just about feeding human beings – it’s about feeding all living things on the planet. Over the past 40 years, many food-producing farms have become more industrialised and integrated into the globalised food system. To produce the higher yields and uniform crops demanded by supermarkets, many farms converted and got bigger, buying fuel-hungry tractors and carbon-intensive nitrate fertilisers. Farmers started using pesticides that kill bees and earthworms. Instead of raising animals on homegrown feeds and pasture, they started using soya grown on land reclaimed from forests. We are now in a situation where industrial farming is a significant contributor to the climate crisis, responsible for 30% of the total of greenhouse gas emissions. The industry must convert to an ag...
Les mer